Det er klart for sluggerfest i Storsalen den 23. august klokken 19.00 når Fabian Stang, Carl I. Hagen, Odd Einar Dørum, Marianne Borgen og Rune Gerhardsen møtes for å gjøre opp om ordførerstolen. Hvem har de beste planene for fremtidens Oslo? Hvilket parti har mest å friste studentene med? Hvilke utfordringer er de største?
Hvem som skal få æren av å være Oslo by sitt ansikt utad er opp til deg å bestemme. Landets frieste talerstol gir deg det nødvendige innblikket i Oslopolitikken. Det blir selvfølgelig også mulighet for å stille spørsmål fra salen.

Tid og sted: Storsalen ved Det Norske Studentersamfund, Chateau Neuf, 23. august, kl 19.00 – 21.00

Oppdatering:

Bloggen deles i to. En for blog om meg, mat, musikk, venner, happenings, dill, dall, dill dall etc. Og en hvor jeg tenker å være litt saklig og skikkelig; om hverden og alt som rører seg imellom himmel og jord.

Personlig blog her:)

Varer som Israel holder utenfor Gaza:

Salvie, kardemomme, spisskummen, koriander, ingefær, syltetøy, halva (søte kaker), eddik, muskat, sjokolade, frukt, hermetisk frukt, frø og nøtter, kjeks og søtsaker, potetgull, gass til brusproduksjon, tørket frukt, ferskt kjøtt, gips, tjære, tre til byggematerialer, sement, jern, glukose, industrielt salt, plast, glass og metallbokser, margarin, presenninger, tøy til klær, smaksforbedrere, luktfjernere, fiskestenger, ulike typer fiskegarn, bøyer, tau til fiske, nylonnett til veksthus, tau til veksthus, klekkerier og reservedeler til klekkerier, reservedeler til traktorer, meieriutstyr for fjøs, rørsystemer til kunstig vanning, planteutstyr for stiklinger, varmeovner til kyllingoppdrettsanlegg, musikkinstrumenter, A4-papirark, skriveutstyr, notatbøker, aviser, leketøy, barberhøvler, symaskiner og reservedeler til dem, varmeovner, hester, esler, geiter, storfe, kyllinger. etc. etc. etc. etc.

Dette er ikke en militær blokkade.

Dette er en Sivil fellesstraff.

  

Jeg ble både overrasket og glad når jeg leste at Greenpeace og WWF har kjøpt seg inn i StatoilHydro for å fremme et forslag om å trekke selskapet ut av tjæresandvirksomheten i Canada (1). Canada har nemlig en av verdens største forekomster av tungolje. Det som gjorde oppslaget så spennende, er at miljøvernsorganisasjonene fikk med seg aksjonærer som Svenske Folksam, KPA Pension, Storebrand og Alfred Berg Etiske Fond på forslaget. Tidligere har Svenska kyrkan trukket seg ut i protest mot utvinningen.  Motstanden mot virksomheten er altså sterkere blant aksjonærene enn tidligere. Tross denne motstanden kommer ikke Statoil til å trekke seg ut av Canada denne gangen heller. Den store bremseklossen i klubben er Staten Norge, som eier 67 prosent av aksjene i Statoil. Hva ligger bak den økende motstanden mot tjæresand, og hvorfor viser ikke staten vilje til å gå inn i så viktige enkeltsaker?  

Tjæresandvirksomhet er milds sagt omstridt, men allikevel har Statoil, som disponerer mengder av penger som i siste ledd tilhører den norske befolkning, investert milliarder på milliarder for å kunne sette i gang med utvinninga. 12 millioner kroner har gått med til å sikre selskapet rettigheter til utvinning, og før selskapet i det hele tatt begynner virksomheten til neste år, regner man med at Statoil har brukt ytterlige 200 milliarder kroner (2). Til sammenligning kan Co2-rensingen på Mongstad komme med en prislapp på 25 milliarder(3).   

Det har seg nemlig sånn at utvinningen i Canada er vesentlig mer miljøfiendtlig enn det vi driver med her hjemme i Norge. Mens utslippet på norsk sokkel ligger på 6,5 kilo CO2 per. fat olje, fører utvinningen av oljesand i Canada til et utslipp på 100 kilo CO2 per. fat(4). I tillegg kommer Statoil til å frigjøre enorme mengder co2 som har vært bundet opp i myrområdene i nærheten, samt at millioner av fugler og dyr kommer trues av utvinningen. WWF regner med at StatoilHydros engasjement i canadisk tjæresand kommer til å føre til et totalt utslipp av fantastiske 980 milliarder tonn Co2(5), noe som gjør det nærmest umulig å nå målet om en økning på maks 2 grader. For å sette 980 milliarder tonn Co2 i et realistisk perspektiv, kan jeg nevne at produksjonen kommer til å nå en topp på 7,3 milliarder Co2 i året, altså mer enn alle norske biler i 2007(6).  

Det mest provoserende av alt, er at staten ikke har noen skikkelige argumenter for ikke å stemme for å trekke seg ut. Jensemann i statsministerstolen sier at hans ” jobb er ikke å styre Statoil” (7) (og viser til at Staten lenge har operert med det en kaller en håndlengdes avstand fra Staoil), mens hele Norges oljesjef, Helge Lund, sier at ”Statoils rolle som olje- og gasselskap må ligge som fundament i selskapets virksomhet.”(8), og fraskriver seg dermed alt ansvar når det gjelder klimautfordringer. Kan kanskje virke som at Lund har glemt det femte oljebud, av stortingsmelding 14. juni 1971: ”at utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern”. Det bikker også mot dobbeltmoral når staten samtidig prøver å profilere seg selv som nytenkende miljønasjon. Så lenge Staten eier brorparten av aksjene i selskapet er det umulig for de andre aksjonærene å få gjennomslag for miljøvennlige tiltak uten staten på laget.  

Staten har som prinsipp lenge unngått å legge seg borti enkeltsaker når det kommer til Statoil. Men det betyr ikke at vi, som en av verdens desidert rikeste land (se bare til gjelskrisen i EU og USA), ikke har ansvar for hva stortinges hjertebarn foretar seg. Som hovedaksjonær i Statoil er det ingenting i veien for å bryte inn i enkeltsaker, der det er nødvendig. Jeg vil heller si at Norge, som statlig aksjonær, er pliktig til å bryte inn når selskapet går så langt bort fra gitte retningslinjer og nasjonale mål. Når staten stiller seg passivt ute på sidelinjen, seiler selskapet i praksis uten kaptein, og lar seg rive med strømmen mot profitt som eneste overordnede mål. Det Stoltenberg gjør er rett og slett å snu det døve øret til; skyve ansvaret over på noen andre. Det er ikke særlig imponerende av et sosialdemokrati.  

Sammenligning: Tjæresanda i Canada og olja i Norge

  

1  http://www.dagsavisen.no/innenriks/article485877.ece  

2 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article443290.ece  

3 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article397784.ece  

4 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article408965.ece  

5 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article361483.ece  

6 http://www.dagsavisen.no/meninger/article437223.ece  

7 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article365750.ece  

8 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article486202.ece  

Foto: Gerald Herbert/AP/Scanpix

Er det virkelig kunnskapsløst å sammenligne situasjonen i Mexicogulfen med norsk Oljeboring? Er vi virkelig så gode til å bore olje i Norge? Jan Tore Sanner fra Høyre mener at vi ikke kan sammenligne oljekatastrofen i Mexicogulfen med norsk oljeboring, fordi vi er så mye bedre enn Amerikanerne når det kommer til olje.

Oljeplattformen Deepwater Horizon, som eksploderte den 20. april 2010, har etterlatt seg det som kan minne om et omvendt sort hull utenfor mexicogulfen. Annslag på hvor mye olje som blir sprutet ut i havet varierer fra 8 hundre-tusen, til 3 millioner liter råolje om dagen. Det tilsier at så mye som 90 millioner liter olje kan ha lekket ut i Gulfen i løpet av den siste måneden. Til sammenligning slapp Full City ut drøye 230.000 liter olje når den skapte avisoverskrifter om norges miljøkatastrofe sommeren 2009. Skadevirkingen av oljeutslippet i Mexicogulfen er det ingen som aner størrelsen på, men at det blir enormt, er det ingen tvil om.

Her hjemme var det, ifølge Aftenposten, bare hell som gjorde at vi ikke sto ovenfor en oljekatastrofe lillejulaften 2009, ironisk nok på samme dato som oljeeventyret begynte, 40 år tidligere. Det er bare ett av flere eksempler på nestenulykker på norsk sokkel de siste årene. Afteposten avslørte tidligere i dag farlige hull i de norske sikkerhetsrutinene, hvorpå oljeindustrien selv skylder knallhard konkurranse og strenge krav om kostnadseffektivitet.

Katastrofen i Mexicogulfen er et skrekkeksempel, men kan det skje i Norge? Her hjemmer er vi jo best i verden, ikke sant? Det er i hvertfall det vi er vant til å tenke. Oljesøl av det omfanget vi er vitne til, kommer vi neppe til å se her hjemme. Men. Vi må ikke glemme at kun en brøkdel av det sølet vi  ser i dag, kan ha en dramatisk effekt på den rike naturen vi disponerer i Nordnorge. Katastrofen i Mexicogulfen er ikke bare et eksempel på hvor ille det kan gå, men minner oss også på at når ulykken først er ute, er det alt for sent å snu.

http://www.onearth.org/node/2084

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3639083.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3654766.ece

http://www.dagbladet.no/2010/05/22/nyheter/utenriks/mexicogolfen/bp/oljeutslipp/11819164/

Foto: Åsmund Isaksen / SCANPIX

Peter Bernstein er en av mange fantastiske jazzmusikerne som aldri har etablert en solid solokarriere , men som til stadighet dukker opp på andres plater. Peter Bernstein har vært et ledende navn i den New-York baserte jazzscenen siden 90-tallet, og har blant annet  spilt med artister som Joshua Redman, Brahd Mehldau, Diana Krall og Dr. Lonnie Smith. Jeg oppdaget Peter Bernstein på Lonnie Smiths “To Damn Hot”, med Bernstein som gjesteartist. Sjekk ut Disney klassikeren “Some Day My Prince Will Come”, gjort i en fantastisk orgel/gitar-funk-fashion!

Bernstein klarer å kombinere klarhet og tydelighet, med fyldighet og varme, som gitarister sjeldent mestrer. Kombinert med en noe lick-basert / blues-inspirert spillestile gjør det Peter Bernstein til en særegen gitarist med personlighet.

Sjekk ut:

“To Damn Hot”

Spotify: Guitarduet: Stella By Starlight

og

Post nr 1. Som egentlig er blogpost nr. 2, men siden blogpost nr 1 er slettet, kastet og makulert, blir dette den første posten i bloggen. Jeg startet egentlig denne bloggen for nesten ett år siden, men siden jeg ikke har skrevet noe siden min første post begynner jeg like gjerne på nytt.

Anyways…

Velkommen til altmuligrart/ingenting bloggen min. Her kommer jeg til å blogge om alt fra mat og musikk, livet mitt generelt, og meninger om politikk, samfunn osv. Siden jeg får fnatt av sider som oppfordrer til å skrive “litt om meg”, håper jeg resten av bloggen klarer å formiddle et generelt bilde. Her er noen stikkord:

• Musikk (alt fra Miles Davis til J.S. Bach og Bob Dylan),
• Mat! (Major lidenskap, mer eller mindre altetende),
• Samfunn (Miljø, innvandring, handel/utvikling, samfunnsøkonomi etc.),
• Ulf (En herlig samling fantastiske mennesker fra Sunnhordland Fhs.)
• Andre herlige mennesker
• Etc.